Tropisk inspirert og Radiokanalen hjernereseptor 78°s 64°n

Hedring og alter til den allmektige rota

Landart på Sognsvann.

Til juleutstilling

Familien min har en hytte i Lardalskauen som jeg har mange gode minner fra i barndom og senere.

I senere år har dette blitt ett mer og mer befriende sted å være. Det er magisk, mystisk og har ett landskap som alltid endrer seg. Jeg lengter etter naturen, og når jeg er på hytta har jeg veldig sjeldent lyst å dra. Samfunnet jeg daglig lever i føles ikke ekte, eller riktig, men her gir alt mening og det gir ro.
Jeg begynte på dette bildet tidlig på våren da det fremdeles var veldig grønt.

Da jeg fortsatte hadde rimet lagt seg, og de neste dagene begynte det å snø noe voldsomt, så alt ble hvitt. Og helt på slutten av den uka jeg malte bildet ble det grønt igjen.

Det var en utfordring, i tillegg til at det var veldig lite lys på denne tiden av vinteren.

Jeg jobbet også mye raskere (1 uke) på dette bildet enn min komfort sone, men igjen følte jeg

at det fikk mer uttrykk og det tvang meg også til å bruke fantasien mer.